NVE har kartlagt kvikkleiresoner i Ullensaker

Ullensaker kommune ligger i et ravinelandskap med kjente kvikkleireforekomster. For å redusere risikoen for skred arbeider Ullensaker kommune med å sikre kjente områder med kvikkleire og erosjon. Vi opererer etter en handlingsplan, som er basert på anbefalinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Gjennom rapporten "Forenklet soneutredning kvikkleire – Ullensaker kommune – Sluttrapport – Del 2" har NVE kartlagt og vurdert kvikkleiresoner i Ullensaker kommune. Rapporten identifiserer behov for sikringstiltak og overvåking i konkrete områder, og prioritet mellom tiltakene. Tidsperspektivet for arbeidet er fem til ti år.

Les rapportene

Les rapporten "Forenklet soneutredning kvikkleire, Ullensaker kommune" her.

Les mer om kvikkleirerapporter i Ullensaker kommune her.

Se opptaket: Dette sier NVE om kvikkleire i Ullensaker

NVE kom nylig til Ullensaker for å informere om de lokale kvikkleireforekomstene og gå gjennom de prioriterte områdene i kommunen. Det skjedde i et folkemøte 25. november. Hvis du ikke hadde anledning til å delta, finnes det opptak i Kommune-TV av innleggene fra NVE og Ullensaker kommune.

Du kan også se presentasjonene fra både NVE og Ullensaker kommune her:
NVE
Ullensaker kommune

Kommunen er avhengig av dialog og samarbeid med grunneiere

Vi ønsker å være i forkant og bidra til at grunneiere kan sikre eiendommene sine og redusere risiko. For å få til dette er god dialog og samarbeid helt avgjørende. Derfor vil vi ta kontakt med alle som blir berørt av prosjekteringen.

Dialog kan bli aktuell i flere situasjoner – for eksempel når vi søker om midler til et nytt område, når det skal gjøres undersøkelser, eller når konkrete tiltak skal gjennomføres.

Normalt har hver grunneier ansvar for å sikre sin egen eiendom, men her går kommunen inn som tilrettelegger. For å få tilskudd fra NVE må kommunen være både byggherre og tiltakshaver. Det betyr at vi tar initiativ og sørger for at sikringen blir utført.

Meld fra til kommunen om terrengendringer

Dersom du observerer større endringer i terrenget, setter vi pris på om dette meldes til kommunen snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Send melding til kommunen

• E-post: postmottak@ullensaker.kommune.no
• Husk å legge ved bilder og skrive kontaktinformasjon i e-posten.

Ved akutte hendelser med fare for liv og helse

• ring politiet på 112

Ofte stilte spørsmål og svar

Når vil tiltakene anbefalt i NVE-rapporten bli utført?

Vi opererer etter en handlingsplan som beskriver både prioriteringer og framdrift. Denne planen bygger på anbefalinger fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Målet er å sikre en rekke kjente kvikkleireområder og ta ned risiko. Planen har et perspektiv på mellom fem og ti år.

Hva skjer nå? Når kan tiltakene starte?

Ullensaker kommune var tidlig ute med å identifisere de høyest prioriterte områdene, og søke om midler fra NVE til sikringstiltak. Søknader ble sendt før fristen i juli, og blir behandlet vinteren 2026. Når et tiltak får støtte, og finansiering er på plass, kan kommunen starte prosjektering.

Hvordan prioriterer kommunen mellom de ulike områdene og tiltakene?

Prioriteringene bygger på rapporten "Forenklet soneutredning av kvikkleire" fra NVE. De har gitt sine anbefalinger basert på observert tilstand, og prioriterer mellom de kartlagte områdene. I tillegg overvåker vi de anbefalte områdene.

Hvem har ansvaret for å ta initiativ og utføre jobben?

I disse sakene tar kommunen initiativet. I utgangspunktet har hver enkelt grunneier ansvar for å sikre sin egen eiendom. Det kommunen gjør nå, er å ta rollen som tilrettelegger. For at vi skal få tilskudd fra NVE, må kommunen være både byggherre og tiltakshaver. Det er altså kommunen som tar initiativ og sørger for at sikringen blir utført.

For å lykkes med både prosjektering og gjennomføring, er vi helt avhengige av dialog og samarbeid med grunneiere. Vi vil ta initiativ til slik dialog etter hvert som det blir aktuelt.

Hvem betaler for utbedringene?

NVE kan innvilge inntil 90 prosent i tilskudd til sikringstiltak. Da må kommunen være tiltakshaver, og søke. Det resterende må dekkes lokalt, altså av kommunen eller de berørte grunneierne. Dette kalles et dekningsbidrag.
For de første fire sakene, har kommunestyret besluttet at kommunen skal dekke 10% av kostnadene. I ett område har søknaden blitt hastebehandlet, på grunn av en ny utglidning. Her har NVE innvilget 90 prosent støtte, mens kommunestyret har besluttet å dekke de siste 10 prosent.

Vil alle få støtte fra NVE?

For å få støtte fra NVE, må kommunen være byggherre og tiltakshaver. Det vil si at kommunen søker. NVE vil prioritere opp mot prosjekter i andre deler av landet. Vi følger den oppsatte planen, og søker om støtte i tråd med prioriteringene i NVE sin rapport.

Hva er et dekningsbidrag?

I dette tilfellet er et dekningsbidrag en slags egenandel som må betales lokalt. Rent praktisk er det kommunen som tar regningen, men den har rett til å kreve refusjon fra grunneier. For de fire høyest prioriterte områdene, har kommunen allerede søkt NVE om støtte. Kommunestyret har besluttet at kommunen dekker 10 prosent.

Hva dekker tilskuddsordningen?

Tilskuddsordningen dekker planlegging og gjennomføring av sikringstiltak. Resten må dekkes lokalt.

Hva gjør kommunen mens vi venter på behandling av søknader?

Vi følger med og overvåker aktuelle områder. Du kan som innbygger også bidra, ved å sende melding til postmottak@ullensaker.kommune.no. Husk å legge ved kontaktinformasjon, bilder og posisjon, for eksempel i kart.

Hva gjør kommunen hvis det blir forverring i et område?

Hvis vi blir oppmerksomme på forverringer, vil vi observere og dokumentere, før vi får faregraden vurdert av en ekstern rådgiver med spisskompetanse. Etter værhendelser og snøsmelting vil vi være ekstra oppmerksomme.

Hva gjør dere hvis faregraden øker?

Det må vi vurdere fra sak til sak. Slike vurderinger får vi hjelp til av eksterne rådgivere. I ett konkret tilfelle har vi gått inn og bedt om hastebehandling av søknad til NVE.

Hvem har ansvaret ved akuttsituasjoner?

Ved akutte situasjoner må politiet kontaktes. I slike tilfeller har kommunen lang og god erfaring med å ta imot evakuerte. Ved mindre bevegelser vil kommunen ta kontakt med ekstern spisskompetanse, og få dem til å vurdere faregraden. NVE har imidlertid påpekt at det ikke er noen akutt fare. Vi overvåker kritiske områder, og har en langsiktig plan for å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko.

Kan det bli aktuelt med evakuering?

Vi har ingen indikasjoner på det nå. Hvis vi skulle komme i slik situasjon, altså der vi vurderer at det er fare for liv og helse, vil vi henvende oss til politiet. Det er politiet som tar beslutning om evakuering. Dette er imidlertid ingen akuttsituasjon. Vi overvåker kritiske områder, og har en langsiktig plan for å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko.

Er det trygt å bo i området?

Det er trygt å bo i de aktuelle områdene som rapporten beskriver. NVE sier det er like trygt i dag som det var i går, og som det er i morgen.
Samtidig er det en kjent sak at det dreier seg om områder med kvikkleire og erosjon. Derfor opererer vi etter en handlingsplan, der målet er å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko.

Er det trygt å bevege seg i området?

Vi har ikke grunnlag for å legge begrensninger på ferdsel i de aktuelle områdene. Uavhengig av dette vil vi oppfordre alle til å bruke sunn fornuft, slik man alltid bør gjøre når man ferdes i naturen.

Hva skjer hvis vi får mye nedbør?

Etter værhendelser vil vi overvåke og observere. Ved behov vil vi få faregraden vurdert av ekstern rådgiver. Du kan som innbygger også bidra, ved å sende melding på postmottak@ullensaker.kommune.no. Vi overvåker kritiske områder, og har en langsiktig plan for å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko.

Hvordan vil dere ivareta folk og dyr?

Hele hensikten med dette langsiktige prosjektet er å ivareta bygninger, folk og dyr. Samtidig skal vi ivareta folk og dyr når vi gjør tiltak. Da er vi helt avhengige av god dialog og samarbeid med grunneiere. En slik dialog kan bli aktuell for eksempel når det er tid for å søke om midler til et nytt område, når det er aktuelt å gjøre undersøkelser, eller hvis det skal gjøres konkrete tiltak.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ønsker å bygge, eller gjøre andre tiltak i eller i nærheten av et kvikkleireområde?

Grunneiere som skal gjøre tiltak på eiendommen sin, har ansvar for å sjekke grunnforholdene. Alle grunneiere har tilgang til kommunens kartportal og faresonekartet til NVE. Her er det mulig å finne ut om eiendommen ligger i en kvikkleiresone. (link til NVE og kartportalen vår.) Det er også mulig å få veiledning ved å sende en henvendelse til postmottak@ullensaker.kommune.no eller direkte til byggesaksavdelingen. Se også NVE veileder 1/2019: "Sikkerhet mot kvikkleireskred", vedlegg 2.

Hva med grunneiere som får en anleggsvei over sin eiendom? Vil de få erstatning?

De prioriterte sikringstiltakene gjelder områder der NVE ser at større skred kan ramme bebyggelse. De fleste som blir berørt av en anleggsvei ligger slik til at risiko også omfatter dem. Det vil si at de vil nyte godt av sikringstiltakene. Når vi går inn i et område, vil vi rydde overflatene etter oss.
Det er viktig å legge merke til formålet med det vi nå gjør. Vi ønsker å være i forkant og hjelpe dere som grunneiere med å sikre eiendommene deres og ta ned risiko. Da er viktig for oss med god dialog og godt samarbeid. Derfor vil vi gå i dialog med alle som blir berørt av prosjekteringen.

Hva er kvikkleire?

Store deler av Ullensaker kommune ligger under «marin grense», det vil si høyeste havnivå etter siste istid. Gammel havbunn har avsettinger av leire, og her kan det være forekomster av kvikkleire.

Kvikkleire er ustabil masse som kan flyte og medføre ras dersom den kommer i bevegelse. Det er trygt å bygge på kvikkleire så lenge leira får ligge uberørt, og utbygging og gravearbeid følger myndigheters prosedyrer for utredning og sikring.

Det er påvist og kartlagt mye kvikkleire i Ullensaker, spesielt sør og sørvest i kommunen. De områdene som har størst forekomster av kvikkleire med risiko ligger i landbruksområder. Det gjelder området sørøst for Borgen (Lund), og deler av Randbydalen, samt områder vest for Kløfta (Olstad og Holum). Dette vises på faresonekartet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er direktoratet som er ansvarlig for å holde oversikt over og sette retningslinjer for kvikkleireutsatte områder i Norge

Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.

Kvikkleireskred

Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses:

1. Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.
2. Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.

Å bo i et kvikkleireområde

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Økning i antallet som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleiren overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred kan utløses av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Å bygge i kvikkleireområdet

Det er viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare. I kommuneplanens bestemmelser er det føringer for å ivareta områdestabilitet (§ 13 i kommuneplanens bestemmelser).

Det stilles krav til fagkyndig geoteknisk utredning og dokumentasjon av spørsmål om stabilitet og evt. nødvendige kompenserende tiltak før bygging, graving eller andre tiltak iverksettes.

Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt ut en revidert veileder for utredning og bygging i kvikkleireområder.

Ansvarsforhold - statlig, kommunalt og privat

Etter skredulykken i Gjerdrum, har NVE klargjort ansvarsforhold ved naturfare i eksisterende bebyggelse. I stortingsmeldingen Hvordan leve med farene (Meld. St. 15 (2011-2012) er ansvar for håndtering av naturskade, beskrevet.

Grunneiers ansvar: NVE skriver at utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Se mer om dette i brev fra NVE til Gjerdrum kommune.

Statlig ansvar

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har NVE en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen, og har anledning til å fremme innsigelse på en plan eller klage på enkeltvedtak (for eksempel en byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad.

Kommunalt ansvar

Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare.

Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3. Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet.

Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.

Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.

Privat ansvar

I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver, det vil si du som skal bygge, som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.

Mer informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred

Norges vassdrags- og energidirektorat samlet informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred